Utrolig mye har skjedd i August! Vi har samlet 4 nyheter for deg som ikke har helt oversikten…

Sommeren har vært lang, og spesielt følte vi at august måned var lang. Imens folk har solt seg i stranden eller vært ute på fisketur ute i havet, har politikerne svettet i Storbritannia – ikke bare har det vært en varm sommer, men nå har også Brexit nærmet seg med stormskritt. Det har vært tale om den unge klimaaktivisten Greta Thunberg, klimakriser. Innad i Norge har det lenge vært snakk om renteheving.

Brexit og Norge – et hardt slag?

Siden Boris Johnson kom til makten som statsminister, har nyhetene enda mer å skrive om Brexit og denne nye statsministeren. Hvordan kommer hans styring til å påvirke Brexit? Johnson ønsker en økonomisk uavhengig Storbritannia – men vil det påvirke den norske økonomien? Og hvis ja, hvordan?

I denne artiklen fra NRK, nevnes det at sentralbanken er rimelig sikker på at det blir en rett og slett ukontrollert Brexit, Halloweendagen 2019. Altså uten avtale om økonomisk samarbeid eller kompromisser.

Sentralbanksjefen, Øystein Olsen, mener at en såkalt «hard» Brexit vil medføre negativ effekt på norsk økonomi. Storbritannia er per i dag Norges største handelspartner – 65% av fastlandseksporten går til Storbritannia, samt en stor andel av olje- og gasseksporten.

En svekket britisk økonomi vil ikke minst ha en negativ konsekvens for resten av eurosonen, hvilket er en meget stor del av markedet for norsk eksport.

Disse prognosene er imidlertidig basert på Bank of Englands scenarioer og beregninger. Like brått som Brexit ble en ting, så kan det jo også hende at det løser seg like så plutselig?

Finans kan løse klimakrise

Som tidligere nevnt er klimakrisen et problem som er i fokus for alvor, takket være den unge klimaaktivisten, Greta Thunberg og FN sine årlige tall på hvordan det går med klimaet. Det er ofte snakk om at finans og økonomi er det som setter stopper for tiltak som vil forbedre klimaet – eller er det det?

I følge Trond Døskeland, professor ved NHH og leder av Karl Broch komiteen, vil en eier av store kapitaler kunne bestemme hvor ressursene havner. På denne måten gir dermed finans en mulighet for å støtte opp om en bærekraftig utvikling. Dessuten kan eiere bestemme hvor mye ressurser som skal brukes.

Altså er det fullt mulig å kunne gjøre noe med klimakrisen, om man greier å overtale bedrifteseiere og investorer i, at klimaet er det man burde fokusere på, også for den kommende generasjonen.

Døskeland mener noenlunde det samme, at bærekraft handler om langsiktige beslutninger for å opprettholde muligheter for kommende generasjoner, og det er derfor meget viktig for bedriftseiere og investorer, at de forlater det sterke kortsiktige markedsfokuset, og «ta mer aktive langsiktige investeringer».

Vil du lese mer om denne saken? Klikk videre her.

Oljefondet verdt over 9000 milliarder kroner

Du har mest sannsynlig hørt om oljefondet, om du bor og arbeider i Norge. Men har du tenkt på hvor mye penger som faktisk er i fondet?

I følge Dagens Næringsliv bikket verdien av fondet over på 9126 milliarder kroner, og det er første gang at fondet er verdt over 9000 milliarder kroner i slutningen av et kvartal.

De har det siste kvartalet hatt en avkastning på hele 3%, som tilsvarer 256 milliarder kroner. For et pengesum! Fantasien kan løpe litt løpsk om man hadde hatt såpass mye penger til rådighet, kun for seg selv...

Økningen er takket være opptur i global aksjemarked – rundt 69% av fondet er nemlig i aksjer (tilsvarende over 6000 milliarder!).

Kvartalet før denne gang, var det høyeste avkastning på et kvartal – nemlig 738 milliarder kroner. Altså har fondet på kun to kvartaler kunnet innsamle ca. 994 milliarder kroner.

Det er nesten et så stort tall at vi ikke kan forestille oss verdien engang.

Vil du lese mer om oljefondet og den gledelige nyheten? Les mer på Dagens Næringsliv sin side her.

Betalt for å ta opp boliglån? Ja takk!

Ja, du hørte riktig – det er nå blitt en mulighet for å ta opp boliglån, men samtidig få betalt for det!

For første gang, er det negativ effektiv lånerente. Dette drømmelånet gjelder imidlertidig kun i Danmark.

Men hvordan kan det la seg gjøre? Det er nemlig slik at de velstående kunder skal nå måtte betale for å ha pengene sine på en sparekonto i banken. Dette gjelder, hvis du har mer enn 7,5 millioner danske kroner i sparekontoen.

Ifølge sjefsøkonomen Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1, er det ikke en umulighet i Norge heller. Styringsrenten ligger imidlertidig på 1,25, så det skal ifølge ham, ganske mye galt til i økonomien, før det faktisk blir en nullrente eller negativ rente. Det har jo faktisk vært mye snakk om heving av styringsrenten til 1,5% (noe som ikke ble til), så det er nok en ganske så usannsynlig historie at det blir en negativ rente i Norge.

Kanskje på tide å flytte til Danmark?

Les mer om denne saken her, hos NRK.