September - Nok en turbulent måned for norsk økonomi

For en berg-og-banetur vi har hatt! Den turbulente sommeren går over i en turbulent høst for både innlands- og verdensøkonomien med nøkleordene: Trump, Brexit, renteheving, boliglån, boligmarkedsvekst og handelskrig mellom USA, og Kina og EU. Vi har prøvd å samle inn fire nyhetssaker, og gjør jobben lettere for deg å følge med i økonomi- og finansverdenen. Det er jo alltid fint å kunne følge med på tingene som kan påvirke din egen økonomi og lommebok!

Kontantløs og kontaktløs – Norge er topp på high-tech betalingsmetoder

En fersk rapport fra konsulentselskapet Capgemini, viser at Norge er landet hvor flest utfører kontantløse betalinger per innbygger, på verdensbasis. For å sette det i perspektiv, så bruker nordmenn en kontantløs løsning minst én gang om dagen, imens Tyskland, som er et tilsynelatende moderne og høyteknologisk land, bruker en kontantløs løsning omtrent 1 gang om uken. Nordmennene handler ikke bare mye, men de elsker å dra kortet gjennom kortterminalen.

I artikkelen fra Nettavisen, står det at de norske kan faktisk bli enda flinkere til å bruke en kontantløs betalingsmetode, fra 1.januar 2020. Da er det nemlig obligatorisk å tilby kontaktløs betaling når man anvender VISA eller Mastercard. Kontaktløs betaling innebærer at man holder kortet, som har innebygget NFC, over kortterminalen, og betalingen vil registreres. Høres jo ganske så sci-fi ut, det her? Det er allerede mange unge og eldre som bruker denne metoden, også markedsført som «tæpping» eller «contactless».

Du kan lese mer om rapporten og kontant-/kontaktløs betaling hos Nettavisen her.

Så skjedde det igjen! Fjerde renteøkning på ett år.

For fjerde gang de siste 12 månedene, har styringsrenten økt – denne gang til 1,5%. Dette vil påvirke de flestes lån og sparinger, da det vil påvirke de fleste norske banker direkte. I følge Norges Bank, vil neste rentehevning ikke være i nærmeste fremtid, det vil si mest sannsynlig ikke innen de neste 3 år.

Men hvorfor økes rentene så mye, når de andre landene rundt har lave? Hva betyr det, at man har en høy styringsrente?

En høy styringsrente har en funksjon, at den unngår høy inflasjon, hvis presset i arbeidsmarkedet blir for stort. Arbeidsmarkedet blir presset hvis flere kommer i arbeid. Da Norge nå har den laveste arbeidsledigheten på 10 år, vil arbeidsmarkedet trolig bli mer presset, og dermed er det behov for en høyere styringsrente.

En høy styringsrente vil også beskytte økonomien mot dårligere tider. Som vi allerede sikkert har hørt, er det mye turbulens, spesielt i politikken, blant annet handelskriger og Brexit. Tanken bak den høye renten, er altså å skåne den norske økonomien mot eventuelle sjokk i finans- og økonomimarkedet som skyldes ustabiliteten på globalt nivå.

Vil du lese mer og lære om styringsrente? Følg linken og les Aftenpostens artikkel her.

Finanstilsynet ønsker å senke boliglånsgrensen

Hvis du ikke allerede har kjøpt en bolig, kommer du kanskje til å gjøre det en gang senere i livet. Uansett, vil det nok være aktuelt med et boliglån, med mindre du er mangemillionær fra før av. Derfor, tenker vi at det kan være relevant å nevne, at finanstilsynet har i september, uttalt seg at de ønsker å senke grensen for hvor mye du kan ta opp i boliglån.

Du lurer kanskje på hva som er grunnen til at finanstilsynet ønsker å senke boliglånsgrensen. I følge dem selv, er det nå en økonomisk ustabilitet i norske hjem, da det er høy og økende gjeld i husholdningene. Derfor vil de senke grensen, som per 10.september er på 5 ganger brutto årsinntekt, ned til 4,5 ganger. De vil også nedsette fleskibilitetskvoten, hvilket er en kvote som kan få unntak for de overnevnte regler, fra 10% til 5%.

Det er også markant høyere boligpris, spesielt i storbyene, hvilket har ført til at flere folk tar opp ytterligere lån, med pant i sin bolig.

Les mer om nyheten og om konsekvensenehos NRK, via denne linken.

Norsk økonomisk vekst – til tross for handelskrig, Brexit og global vekstbrems?

Den globale ustabiliteten i politikk og økonomi fortsetter, og like ustabi l har prognosene vært, for hvordan dette vil påvirke den norske økonomien fremover. Nå kommer Nordea Markets med de gode nyhetene om at Norge kanskje ikke kommer til å gjøre det så verst allikevel.

Den tyske og engelske industriutviklingen har ikke gjort det dårligere på hele 7 år. Hos USA, Kina og Sverige går det heller ikke like så godt som det gjorde. Til tross for at de nevnte landene er et par av Norges største handelspartnere, gjør norsk industriproduksjon faktisk ikke så verst. I realiteten, så vokser de! Og det er ingen utsikt til nedgang.

Nordea Markets mener vi kan takke oljeinvesteringen og den private forbruken for dette. Oljeindustrien produserer en god del penger, og de bikket over 9000 millioner ikke senere enn sist måned.

Det er økende privat forbruk, som kommer fra lav arbeidsledighet, økt sysselsettingsvekst og tiltakende reallønnsvekst. Folk bruker mer, og sparer mindre – pengene kjører rundt som bare det.

Lær mer om Nordea Markets og deres prognoser på Dagens Næringsliv her.