De fleste kan huske at tidenes hetebølge traff Norge sist sommer. Bading i havet, dryppende svette og en god del kald og lekker is. De fleste husker også at strømprisene gikk vanvittig mye opp også, i hovedsak på grunn av tørken som hetebølgen medbragte. Vi kan med glede si, at denne strømprisene har falt tilbake i juni 2019.
Hetebølgen og den tørre sommeren i 2018 resulterte i en meget høy strømpris som sagt, i første kvartal 2019. Heldigvis kan nyhetssiden E24 melde oss, at vi nå har nådd årets laveste kraftpris etter et massivt stup, det andre kvartalet 2019.
I Sør-Norge kunne man lese 14,6 øre per kilowatttime, mens i nord kunne den gå helt til 9 øre per kilowatttime. Kjøpte du deg en el-avtale med fast rente, kan du juble for den rekordlave strømprisen.
Den lave stømprisen kan forårsakes flere faktorer, blant annet høyere CO2-kvotepris, økt europeisk gasimport og større nedbørsmengder. Men det er spesielt verdt å legge merke til den kraftige vinden i Tyskland som har ført til en kjempeøkning i strømproduksjon.
Lyst til å lese enda mer om denne gode nyheten? Sjekk ut artikkelen her.
Har du fulgt med litt i nyhetene, har du sikkert fått med deg den økende spenningen mellom de to økonomiske stormaktene, USA og Kina. Siden Trump har blitt president i USA, har han inngått en handelskrig med Kina, for å i følge han, beskytte det amerikanske markedet for utenlandske tjenester og produkter.
Men hva vil dette bety for økonomien her i Norge?
Aftenposten skriver i at handelskrigen vil føre til nedsatt etterspørsel av norske råvarer. Dette kan altså bety en massiv nedtur for norsk handel.
Artikkelen påpeker dog at det helhetlige resultatet for norsk økonomi vil være god – norges statistiske sentralbyrå har nemlig kommet med nye prognoser til 2022, hvor de mener at det vil være en uforandret arbeidsledighet samt bedre reallønn og høyere privatforbruk. Dette kaller de for en «Konjunkturnøytral fase», da økonomien vil overordnet sett vokse jevnt og langsomt.
Nysgjerrig på å vite mer om hvordan handelsøkonomien og andre faktorer kan påvirke Norges økonomi – og din økonomi? Les videre her.
Umiddelbart høres arbeidsløshet veldig negativt ut for økonomien – færre i jobb, færre som tjener penger, og fære som bruker eller kan bruke penger. Dårligere økonomisk flyt, ergo dårligere økonomi.
Som nevnt i forrige nyhet, har det kommet prognoser som viser god økonomisk vekst for Norge, inntil 2022 – hvilket innebærer uforandret arbeidsløshet. Men er det ikke dumt når det ikke går nedover?
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at det var en nedgang på hele 0,6 prosentpoeng på arbeidsløshet fra januar måned. På knapt fem måneder har arbeidsløsheten falt ned til 3,2%.
Nedgangen kan merkes betydelig, spesielt for aldersgruppen over 24 år.
Hvis du lurer på hva som sies med 3,2% arbeidsledighet, kan vi prøve å hjelpe deg med å si at ledigheten ikke har vært så lav siden august 2012! Altså vil det være kjempepositivt for norsk økonomi at arbeidsløsheten kan holde seg stabil og uendret helt frem til 2022.
Les mer om denne gledelige nyheten på SSB sin hjemmeside her.
Har du hatt litt innblikk på økonomi og statistikker, har du nok hørt en del om BNP. BNP står for bruttonasjonalprodukt, hvilket står for summen av alle varer og tjenester som blir produsert i et land, i løpet av et år. Det Eurostats statistikk viser, er et lands BNP per capita, altså bruttonasjonalproduktet delt på antall innbyggere i landet. Altså sier det noe om hvor kosteffektiv hver innbygger i et land er.
Statistikken fra juni 2019, inkluderer blant annet alle EU-landene, i tillegg til EFTA-land, EU-kandidater og potensielle EU-kandidater.
Vi har samlet en oversikt over de som gjorde det best og de som gjorde det verst i statistikken her:
Høyest BNP per capita:
Luxembourg topper listen med en svimlende tall på 154% høyere enn gjennomsnittet.
Irland kommer på en stabil andreplass med 87%. Sveits ligger på 57%, og blir fulgt tett på med Norge på 50%.
Lavest BNP per capita:
Bosnia Herzegovina og Albania er på en delt sisteplass med 69% lavere enn gjennomsnittet.
Innad i EU, er det Bulgaria som gjør det verst, med 50% mindre enn gjennomsnittet.
Vil du vite mer om denne statistikken og om hvor andre land havner i rankingen? Se her.
Emil bruker sin kompetanse til å gjøre en forskjell i finanssektoren. Han studerte ved Syddansk Universitet og har vært daglig leder i Intelligent Banker siden 2013, hvor han har hjulpet mer enn 500 000 brukere fra hele verden med deres økonomiske behov.
Vår sammenligningstjeneste er helt gratis for deg som forbruker.
Ovennevnte samarbeidspartnere gir Moneezy en provisjon for å introdusere nye kunder.
Beløpet på denne provisjonen påvirker hvordan listen sorteres. Listen viser en bred del av markedet, men inkluderer ikke alle tilbydere.
Dette betyr at vi kan videreutvikle og forbedre vår sammenligningstjeneste.
Vi tar forbehold om eventuelle feil i informasjonen om de enkelte produktene. Les alltid vilkår og betingelser på samarbeidspartnerens nettside.