En strukturert budsjettplan av privatøkonomien er nøkkelen til økonomisk sikkerhet og stabilitet. Budsjettering betyr å styre inntektene og utgiftene sine på en målrettet måte, slik at man kan nå sine sparemål og samtidig redusere egen gjeld. Imidlertid er det mange som ikke vet hvor man skal starte og hvordan man setter opp et budsjett.
I dette blogginnlegget tar vi for oss de fem beste modellene for personlig budsjettering, nettopp for å hjelpe deg med å finne det systemet som fungerer best for dine individuelle behov. På den måten håper vi at du kan få styr på økonomien og samtidig nå sparemålene dine.
50-30-20-regelen
50-30-20-regelen er en enkel og mye brukt budsjettmodell, utviklet av den amerikanske senatoren Elizabeth Warren.
Med denne modellen deler du opp din totale nettoinntekt i tre ulike kategorier:
50% til grunnleggende behov, som f.eks. husleie, dagligvarer og forsikring.
30% til personlige utgifter og fritidsaktiviteter, som f.eks. klær, ferier og hobbyer.
20% til sparemål og nedbetaling av gjeld, som f.eks. innskudd på sparekontoer, pensjonsordninger og lån.
For eksempel: hvis din månedlige nettoinntekt er 20 000 kr, bør du bruke maksimalt 10 000 kr på grunnleggende behov, sette av 6000 kr til personlige utgifter, og sette av 4000 kr til sparemål og gjeldsnedbetaling.
Denne modellen er spesielt egnet for personer med en stabil inntekt, siden en betydelig del av inntekten går til personlige utgifter og sparing. Denne modellen er også egnet for nybegynnere i budsjettering – hvis man er på utkikk etter en effektiv, men enkel måte å forvalte pengene sine på, og samtidig har rom til fritidsutgifter.
Konvoluttmetoden
Ved første øyekast kan konvoluttsystemet virke litt utdatert, men denne metoden ble nylig populær igjen, under navnet "cash stuffing". Det er en enkel og fremfor alt oversiktlig budsjetteringsmetode.Med denne metoden har du pengene i kontanter og deler dem opp i ulike konvolutter, hvor hver konvolutt representerer én bestemt kategori, som dagligvarer, husleie, klær eller fritidsaktiviteter.
For å komme i gang, må du i begynnelsen av måneden bestemme hvor mye penger du kan bruke i hver kategori, og allokere pengene til hver konvolutt deretter. Hvis du f.eks. ønsker å sette av 2000 kr per måned til fritidsaktiviteter, legger du dette beløpet i konvolutten merket med "Fritidsaktiviteter". Når konvolutten etter hvert blir tom, vil det ikke være mer penger tilgjengelig å bruke for denne kategorien. Da må du smøre deg med tålmodighet og vente til neste måned før du kan bruke mer penger på fritidsaktiviteter.
Konvoluttmetoden hjelper deg med å ikke bruke for mye penger på visse kategorier. Det er derfor en fin modell for folk som foretrekker å ha pengene sine tilgjengelig i kontanter, og ikke ønsker å gjøre prosentberegninger eller bruke nettbaserte verktøy.
Nullbasert budsjettering
Nullbasert budsjettering er en populær budsjetteringsmetode som ikke baserer seg på prosenter, men som derimot krever nøye planlegging av økonomien din.
Denne modellen tar sikte på at du skal lage en så nøyaktig og fullstendig plan som mulig i begynnelsen av hver måned. I denne planen skal du gjøre rede for hvordan hver eneste krone av nettoinntekten din skal brukes. Navnet kommer av at ved slutten av måneden, skal inntekt minus utgifter være lik null. Dette betyr imidlertid ikke at du bruker opp alle pengene dine, her er nemlig sparing også inkludert.
For å lage din nullbaserte budsjetteringsplan, gjør følgende:
Skriv ned din månedlige nettoinntekt: dette inkluderer ikke bare lønn, men også andre inntekter, f.eks. leieinntekter.
Skriv ned de estimerte utgiftene for måneden: når du vet hvor mye du har å bruke, kan du planlegge utgiftene dine deretter. Del dem opp i kategorier, med et så nøyaktig beløp som du klarer å estimere. F.eks. husleie, dagligvarer, sparing, treningsstudiomedlemskap, restaurantbesøk m.m.
Trekk alle utgifter fra inntekten: tro mot navnet på modellen, skal dette regnestykket ende i null. Hvis dette ikke er tilfellet og du fortsatt har penger til overs, så kan du dele de resterende pengene inn i utgiftskategoriene – ideelt sett en av sparekategoriene dine. Hvis du derimot finner ut at du har planlagt mer for utgiftene dine enn det nettoinntekten kan dekke, må du se over budsjettet igjen og sette av mindre penger til de ulike kategoriene.
Nullbasert budsjettering sikrer dermed at hver krone brukes bevisst. På denne måten holder du kontroll over økonomien din og unngår uforventede utgifter. Det krever dog mye planlegging og en del tid, men til gjengjeld får du mye igjen for å være nøye og bevisst.
"Pay Yourself First"-modellen
"Pay Yourself First"-modellen er en annen populær budsjetteringsmetode som tar sikte på å prioritere dine personlige sparemål. I begynnelsen av hver måned bestemmer du hvor mye penger du vil spare, investere eller bruke til å nedbetale gjeld. Se på dette beløpet som en fast utgift og prioriter den høyest. Først da kan du kategorisere dine andre månedlige faste utgifter, som f.eks. husleie og forsikringer. Siden sparemålet ditt for måneden er nådd, kan du bruke de resterende pengene etter eget ønske.
For eksempel, hvis du du har en månedlig nettoinntekt på 20 000 kr og ønsker å spare 5000 kr, trekk fra dette beløpet først. Da har du 15 000 kr til rådighet som du trekker dine resterende faste utgifter fra. Det som er igjen, er du fri til å bruke hva du vil på.
Denne modellen fungerer spesielt godt for de som ønsker å prioritere sine personlige sparemål og investeringer. Den er også godt egnet for nybegynnere, da den ikke krever kompliserte beregninger og derfor er nokså enkel.
"6 Jars"-metoden
6 krukker-metoden, bedre kjent som "The 6 Jar Method", er en innovativ budsjetteringsmetode. Den er en utvidelse av den velkjente 50-30-20-regelen ved å gjøre kategoriene mer spesifikke. I stedet for å dele inntekten din i tre kategorier, tilbyr denne modellen seks forskjellige kategorier som du kan administrere i form av forskjellige kontoer.
55% til grunnleggende behov: du bør planlegge 55% av nettoinntekten din til å dekke de viktigste utgiftene dine, som f.eks. husleie, mobiltelefonregninger, dagligvarer osv.
10% til pensjonssparing: denne kontoen fungerer som et grunnlag for pensjonsavsetning med langsiktig sparing. Ved å legge inn 10% av nettoinntekten din hver måned, bygger du et økonomisk grunnlag som lar deg leve bekymringsfritt i fremtiden.
10% til sparing: denne kontoen brukes til mellomlangsiktig sparing, men kan også ses på som en buffer. Disse pengene kan du få tilgang til før du går av med pensjon, f.eks. for å kjøpe inn et nytt husholdningsapparat eller til ferier.
10% til videreutdanning: utdanning er en viktig faktor som kommer deg til gode i alle stadier av livet, men kan noen ganger koste deg dyrt. Denne kontoen gir deg muligheten til å investere i egen (videre)utdanning.
10% til å ha det gøy: god økonomi og sparing er viktig, men det er også viktig å ha det gøy mens man lever. Denne fritidskontoen lar deg derfor bruke penger på ting som gir deg glede.
5% til donasjoner: den siste kontoen i denne metoden går til veldedighet. Her kan du planlegge 5% av din månedlige inntekt for å gjøre noe godt og hjelpe andre mennesker.
Det er viktig å understreke at du ikke nødvendigvis trenger å bruke alle pengene fra hver konto. Tvert imot: for å spare bør du prøve å bruke kun det som er nødvendig.
Konklusjon
Det er mange forskjellige måter å planlegge og sette opp et personlig budsjett på. De ulike modellene vi har presentert her gir deg et godt grunnlag, hvis du ønsker å ha bedre styr på økonomien og samtidig spare penger. Hver av disse modellene har sine fordeler og ulemper, så det er opp til deg å velge den modellen som passer best til dine individuelle behov.
Generelt er det imidlertid alltid viktig at du tar deg tid til å budsjettere og faktisk forholde deg til økonomien din. Dette er den eneste måten du kan sette opp et realistisk budsjett på og holde deg til det på lang sikt. Et godt strukturert budsjett vil hjelpe deg med å forbedre din økonomiske situasjon, redusere gjeld og oppnå sparemål. Lykke til!
